Magiske rhododrendron

Da jeg var yngre synes jeg at alt med Rhododrendron var skikkelig teit. For det første måtte de ha egen type jord (surhetsgrad), de blomstret veldig kort, det var mye styr rundt dem og fremfor alt; blomstene var sånne rare, store klaser med gammeldags utseende. Skikkelig oppskrytt. 

Nå derimot, gleder jeg meg til sesongen for Rhododrendron hvert eneste år! Det er sikkert bare det at jeg begynner å bli gammel (!), men den er jo virkelig bare helt majestetisk magisk når den blomstrer for fullt!

Vi var heldige å få med et flott eksemplar da vi overtok Godset. Det vil si at da vi overtok, var den fin. Nå - etter meget godt stell i 7 sesonger - er den blitt et skikkelig prakteksemplar. 

De første par årene bare "plukket" vi litt på den for å fjerne døde blader og kvist. Deretter lærte jeg at visne blomsterstander skulle knipes av etter blomstring på ettersommer. Bare det gav jo en god forbedring i seg selv. Men så gjorde vi en større rensejobb rundt "føttene" og befridde den for gress, ugress og andre småbusker samt gav ny god egnet gjødsel og dekket til med barkflis for å holde noe ugress tilbake. Vi beskar også selve busken og tok bort de nederste greinene for å løfte den litt. Da skjøt den virkelig fart og allerede året etter hadde den vokst med en meter på høyden! Nå er den sånn at naboer og turgåere stopper opp og kommenterer den....

Jeg er kjempeglad for at humlene trives så godt i den. Rhododrendron er gode steder for humler generelt sett, og vår er rene partystedet! På søndag var det minst 50 stykker som summet og koste seg.

De var skikkelig bedugget av alt pollenet!

Lang dags ferd mot natt for (u)tålmodig drivhuseier

Det er kanskje noen som lurer på hvordan det går med drivhusprosjektet? Vel.... det gjorde jeg også... Stor var derfor spenningen da jeg kom hjem fra jobbreise etter to ukers fravær.

Nå begynner det virkelig å hjelpe! Både murer, snekker og graver er for det meste ferdig med drivhusområdet. Det gjenstår noe tilkjøring av matjord for et topplag til plen/blomsterbed langs veien før vi er ferdig, og før vi kan så noe plen tilbake. I tillegg skal resten av gjerdet på plass. Ryktene sier at snekkeren har saget til alle gjerdeprofilene også. Han bare venter på at resten av gjengen skal fote seg...

Vi har fått jevnet (planert, heter det visst) ut området mellom drivhuset og veien slik at det blir et lite område vi kan bruke til noe der også, og ikke bare et ujevnt stykke jord. Planene er klare (!), men det gjelder å fullføre noe samt ikke å ha et for stort, galopperende fokus.

Så tilbake til drivhuset. Her er pukk, grus og belegningstein på plass. Vi valgte belegningstein inne slik at det er enklere å holde rent. På utsiden har vi valgt en tett grus som etterhvert vil sette seg godt og bli god både som uteplass og til å gå på. Etter det uventede funnet av fjell under gravingen, får vi også en liten fjellrabb som element i hagen. Det passer jo egentlig fint siden vi tross alt bare er noen meter fra sjøen.

Slik ser ut nå som alt er fylt på plass:

Dersom man går gjennom grønnsakshagen og rosebuen, blir entreen til drivhuset slik:

Et lite glimt av kaldbenken:

Den observante sjel vil se at vi har noen nivåforskjeller som håndverkerne våre har vært flinke til å minimere med smarte løsninger. De har forsøkt å løse det med litt stignende flater uten nødvendighet for trappetrinn rundt drivhuset. Noe som jo ville vært utfordrende for trillebårbruk. 

Vi er fortsatt strålende fornøyde. Og jammen har vi vært heldige ved valg av håndtverkere og gode hjelpere. Det gjenstår fortsatt noe arbeid, så det tar fortsatt noe tid før vi er i mål. Men følg med, følg med! Dette kommer til å bli knallbra.