Leieboere i hagen

Det er fullt av liv på Godset. Egentlig gjennom hele året, men vi merker det særlig om våren. Småfuglene holder et svare leven i busker og kratt, og skjærene hopper over plenen og samler kvister til sine reir. Hvert år har vi fullt av meisereder i kanten mellom takrenne og under takstein. Vi blir vekket hver morgen av yrende kvitring rett på utsiden av soveromsvinduet. Knallkoselig!

På Godset ønsker vi oss flere leieboere, så vi har hengt opp flaggermuskasse og satt ut pinnsvinhus. Foreløpig uten hell i forhold til leieboere. Vi har flere fuglekasser på gang samt ønske om både humlekasse og ekornbolig.

Det kuleste er imidlertid anordningen i den gamle doboden. Fuglekassen er egentlig en gammel margarinkasse som er skrudd opp på innsiden med et hull boret gjennom veggen i passe høyde. Enkelt og greit. 

Tydeligvis er dette en populær bolig for hvert år flytter det inn et Trostepar i den gamle fuglekassen. I starten ser vi bare foreldrene. Etterhvert hører vi klart og tydelig liv og røre der inne med gaping og skriking, når foreldre flyr i skytteltrafikk for å mette sultne munner.

Og nå er det denne karen som har familien sin her! Han sitter i åpningen og holder vakt akkurat som en annen vakthund. Stilig. Når vi ser dette, betyr det alltid for oss at vi verner om doboden og all aktivitet rundt den blir innstilt. Det gjelder å opprettholde følelsen av trygghet for foreldrene som ligger og ruger. 

(Bildet er dessverre litt uskarpt, men det vanskelig å komme nærme for å få tatt bilde med mobilen uten at han blir stressa og flyr sin vei...)

I farta!

I dag har det vært tid til å inspisere siste dagers fremdrift på spirefronten.

Rosene er virkelig i farta:

Forsythiaen også:

Vi har masse Gullstjerner og Eranthis som noen sikkert hater som pesten og anser som ugress. Jeg synes de er flotte. De muntrer opp med sine gule blomsterkroner.

Vårdugnad

I helgen har det vært full fart i grønnsakshagen. Vi pleier å være så tidlig vi kan med å starte opp grønnsakene. Og nå er tidspunktet. 

Vi dyrker grønnsaker i selvlagede, opphøyde kasser. Grønnsakshagen ble laget i kjølvannet av at vi gravde gjennom denne delen av hagen for å koble oss på kommunens vann- og avløpssystem. I samme slengen fikk vi graveren til levere er lass med grus (til grusgang) og noe god matjord. Det ble starten på dyrking av knallgode grønnsaker på Godset. I ettertid kunne vi sikkert valgt andre måter å snekre kassene på, men disse fungerer godt for oss foreløpig.

Min favorittstilling gjennom våren og sommeren er denne:

Alltid på rusletur blant kasser, smålukede ugress, på inspeksjon og på utkikk etter spennende oppdagelser.

I år går vi i gang med vår tredje ordentlige grønnsakssesong. Og planene er selvsagt klare! 

Det første vi gjør, er alltid å luke gjennom kassene og fjerne ugress. Hvert år blir jeg like overrasket over hvor raskt ugresset egentlig er med å komme i gang! Løvetannen er allerede stor og kraftig. Er det mulig....? Jeg pleier å være nøye med å ta opp alle vekster/grønnsaker, fjerne rester av røtter og blader samt gjennomluke alle kasser for ugress før vinterfrosten ankommer. Likeledes tar jeg inn alle støttepinner og stativ for å gjøre dem rene for vinteropplag. Ugress og annet som har fått stå i jorden og rote seg skikkelig gjennom vinteren er mye mer krevende å fjerne. Min erfaring er derfor at det er mye raskere, enklere og hyggeligere da å starte opp om våren når arkene er relativt blanke.

Når kasser er gjennomluket, fyller vi på med ny næringsrik jord og/eller kompost. I tillegg jordforbedrer vi med kugjørselkompost som vi bruker som vår hovedkilde av gjødsel. I kassene blir det litt rovdrift på jorda med masse grønnsaker som etterhvert som de kommer opp, står ganske tett. Vi ønsker ikke å gjødsle med kunstgjødsel underveis i vekstsesongen, så det er derfor ekstra viktig å gi jorda en god "kick start" om våren.

På mitt plante-, sette- og såkart har jeg nøye tegnet opp hva som skal hvor. Det er fint å ha som referanse etterhvert som det spirer. Jeg noterer også ned hva som plantes/såes når.

Nå som vi er ferdige med helgens innsats, har vi fått satt både poteter og ulike typer løk. I tillegg er det sådd redikker, flerfargede gulerøtter, brokolli, kålrot og dill. Ulike erter og bønner i tillegg til flere typer sommerblomster blir sådd ved neste korsvei. Det bør være litt varmere i jorda før disse frøene kommer i jorden. Gresskar skal vi også ha i egne pallekarmer. Jeg pleier alltid å ha et knippe sommerblomster i grønnsakshagen både fordi det tiltrekker seg bier, humler og andre innsekter som er med på å pollinere og fordi det er flott å se på. Mine valg som jeg alltid samsår med grønnsaker er de gode, gamledagse typene; blomkarse, ringblomster, kornblomstee og solsikker. Nytt i fjor var at jeg også la inn et lite felt med Pyntecosmos. Det gav oss mange flotte buketter å klippe inn til langt utpå høsten, og faktisk helt til de ble tatt av nattefrosten i oktober!

Litt av utvalget som er i jorden i år:

For sikkerhets skyld må jeg poengtere at jeg bruker sertifiserte settepoteter og ikke ordinære poteter fra Super'n. Det er superviktig! Både fordi man ved å bruke vanlige poteter kan spre smitte og elende i jorda, og fordi strafferammen nå faktisk er 4 år.

Jeg har funnet ut at det er smart å samplante/samså noe. Bla. er mitt triks å så gulerøtter og gul-/rødløk i samme bed fordi løken holder gulerotfluene borte. Dessuten er det viktig å huske på å rotere hva man har i de ulike kasser og jeg sår/planter aldri de samme ting i samme kasse år etter år, men jeg bruker gjerne samme kombinasjon flere ganger. For å hjelpe meg til å huske bruker jeg en hagejournal. Det er smart fordi man husker sjelden så godt som man tror....

Etter noen år som gartner har jeg også lært hva som funker og hva som overhodet ikke funker. For eksempel kjøper jeg alltid stiklinger av salat fordi jeg bare vet at de jeg evt. sår aldri vil bli like store/gode. I fjor derimot fikk jeg tak i Ruccolastauder og de er allerede i sving. Det ser virkelig lovende ut, og det smaker godt også.

Nå er det meste i jorden, og det er bare å glede seg til å se det spire og gro. Tusen takk til store og små hjelpere.

Herlig!

Skattejakt i hagen

Da vi kjøpte Godset for mange år siden, var det ikke et helt tilfeldig valg. Huset og hagen ble bygget og istandsatt av mine oldeforeldre i 1910. Da de døde på 1960-tallet, ble eiendommen overtatt av deres yngste sønn som var ugift og uten barn. Han døde på tampen av 2008 og etterlot seg et knippe arvinger. Disse var en ulik blanding av familie, arvingers arvinger og profesjonelle/foreninger og organisasjoner). Denne konstellasjonen gjorde, heldigvis for oss, at eiendommen ble besluttet solgt på det åpne markedet. Jeg på min side, har alltid hatt et spesielt forhold til dette stedet. Som barn var jeg mye sammen med min farmor (som faktisk er født på loftet i huset) og farfar her ute. Jeg har utforsket området rundt, blitt kjent med jevnaldrende og løpt blant frukttrær i hagen. Jeg har skildd på kjellerlemmen og spist deilig syltetøy laget av bær som er solmodnet i hagen. Jeg har inspisert spennende gamledagse rom som vaskekjeller og matkjeller, ja, ingenting var så spennende som da kjellerlemmen stod åpen....! I bunn og grunn er jeg helhjertet storbyjente som elsker byens larm og liv, så det har aldri vært en intensjon om å flytte hit. Og i hele min oppvekst har jeg sagt at dersom jeg skulle ha et landsted, måtte det bli dette... Men jeg har også alltid tenkt at det kun har vært en utopisk ønskedrøm.

Så stod vi der, da, i mai 2009 og kikket på salgsannonsen. Ikke bare var det god timing for oss som i noen år hadde grublet over å kjøpe en liten hytte i området, men det kunne også se ut til å være innenfor vårt rekkevidde prismessig. Vi dro på visning uten å fortelle megler at vi var familie. Vi kastet oss inn i budrundene uten å fortelle resten av familien at vi bød. Nettopp for å sikre at kjøpet gikk for seg på ordentlig måte og at ingen skulle føle at det var triksing og lureri. Vi bød mot flere andre budgivere i en hektisk kamp, men vant. Og plutselig var eiendommen vår!

De første årene brukte vi på å "bo oss inn" samt analysere hva som skjedde i hagen på de ulike årstider. Hagen i seg selv var greit vedlikeholdt, men den var på mange måter utarmet næringsmessig, hadde behov for kraftig beskjæring og opprydding, men hadde for mye plen å klippe. Og huset trengte sårt vedlikehold på noen kritiske punkter. Det var mye å ta tak i. 

Vår ambisjon er å sette hus og hage i stand på en slik måte at det gjenspeiler litt tiden da det var nytt samtidig som vi ønsker moderne funksjonalitet. Huset er en sak for seg som vi kun har gitt noen malingstrøk inne, men bevisst har valgt å vente med å gjøre mere med. Av større og viktige ting utenfor, har vi byttet kledning på sydveggen, byttet vinduer i hele huset og åpnet opp fra stue og ut med verandadør og liten, gammeldags inngjerdet veranda. Vi har egen brønn der vi får vannet vårt fra. Det er foreløpig rikelig tilsig, har en god smak og holder god kvalitet. Og det er supert å ha vann fra egen brønn til å vanne hagen med om sommeren når vanningsresteiksjonene inntrer. Men eiendommen ble solgt med et krav fra kommunen om å koble oss til kommunalt vann- og avløpssystem. Dette gjaldt alle i nabolaget. En driftig nabo tok initiativ til oppkobling for noen år siden, og vi gjorde derfor dette sammen med dem - noe som for oss medførte at vi måtte grave oss gjennom hele tomtas lengde for å koble til- og avløp mellom huset og kommunens anlegg på nedsiden. I tillegg har vi også bygget stakittgjerde rundt halve huset. At vi ikke har satt opp gjerde hele veien rundt huset enda, skyldes at vi visste det kom gravearbeider ifbm påkoblingen til kommunalt anlegg samt at vi snakker ganske mange meter stakitt så det er greit å dele opp kostnadene litt også...

For hagen ønsker vi å opprette en gammeldags oldemorshage. Derfor har jeg gått litt på skattejakt for å finne og bevare det hun hadde. I tillegg har jeg brukt min far som kilde for å få opplysninger og knytte historie til ting vi forsøker å tilbakeføre. 

Noe av det første vi gjorde i hagen var å beskjære de gjenværende frukttrærne samt fjerne Tuja og Berberis. Vi synes Tuja er noe av det styggeste man kan ha i en hage så hos oss var det ikke noe tvil. I et blomsterbed hadde en Tuja tatt så mye over at den hadde tatt livet av både en rose og andrd ting. Dessuten var den høy og pistrete, og tok en del av utsikten i hagen. At vi fjernet Tujaen gjorde at vi fikk frem et flott staudebed med plass til både Lavendel, Rød solhatt og Storkenebb. Den beste overraskelsen var likevel da vi saget ned og gravde opp den store Berberisen som stod på hjørnet av huset. Frem og til syne kom den gamle steintrappen som alltid har vært rundt huset! Jeg husker den som barn, og syntes egentlig at det var rart at den var borte. Det å ha fått frem denne trappen, er ikke bare hyggelig nostalgisk, men også veldig praktisk fordi vi nå kan gå rundt hele huset og det gir en fin snarvei dersom man skal fra nedre del av hagen og til den øvre.

Før dominerte en gammel, forvokst berberis som i tillegg til ikke å være særlig "oldemorshageaktig" også blokkerte tilgangen fra nederste del av hagen og frem til den øverste delen.

Vi bestemte oss for å fjerne den. Og etterpå var det befriende uten berberis med nyoppdaget peonbed og gammel steintrapp:

Flere rapporterer andre skattejakter kommer senere!

Fremdrift i hagen

Litt spente ankom vi Godset i dag. Vi har hatt håndtverkere i sving denne uken og hva var egentlig skjedd? Hvor langt var de kommet? Jo, mureren har vært og støpt fundamentet til drivhus og støttemur. Det er fortsatt litt vanskelig å se hvordan det kommer til å bli bl.a. fordi det er mye fjell oppi det hele. 

Det ser ekstra lekkert ut i resten av hagen også med umåtelig store jordhauger her og der. Man kan nesten miste motet av mindre....

Jeg tror det hjelper å vite hvordan det skal se ut til slutt... De har lovet å være ferdig støpt, murt, gruset, belagt og fikset  før 1. mai. Og det er bare to korte uker til!

Insektshotell

I helgen bygget vi innsektshotell, Christina og jeg. Ikke bare er det veldig nyttig for hagen å ha en egnet plass som innsekter kan flytte inn i og bo - helt vederlagsfritt, selvsagt, men det er også ganske dekorativt og det var veldig gøy å lage.

Vi hadde forberedt dette lenge og samlet egnet materiell en stund. Helt fra i fjor høst, faktisk. Da hadde vi lagt til side i garasjen og på egnet sted i hagen, ulike naturmaterialer som skulle brukes. Kongler ble også funnet i skogen.

Dette brukte vi som materiale til vårt hotell:

* gammel klementinkasse i tre

* resteplank

* store og små runde trekubber (til hull)

* trekubber/store greiner (gjerne mosegrodde) til dekor på utsiden

* kongler

* tørre kvister (helst hule)

* pappotter

* naturlig hyssing og hamp

* tørt løv og grass/siv

* rester av julens dekorasjonsmose

* terrasseskruer og drill

De tørre kvistene vi brukte, var overvintrede stammer og grener fra fjorårets solsikkeåker. Gjennom vinteren var de tørket og blitt hule og fine. Det samme hadde skjedd med kvistene fra kjøkkenhagens felt med Cosmos. Dette var helt perfekt til formålet.

I påsken gjorde Christina grunnjobben med å rense/klippe opp kvistene i passende lengder. (Lengden på disse er lik dybden på trekassen.) Det skulle ca 6 liter med pinner til i vårt hotell, så man trenger mer enn man tror...

I tillegg borret vi hull med ulik diameter i noen runde trekubber.

Da vi skulle sette det hele sammen, begynte morroa!

Først skrudde vi fast alle kubbene som skulle pryde utsiden. Det er lett å gjøre ved å bruke terrasseskruer og skru fra innsiden. Kubber med mose og litt sopp på blir bare enda finere og glir mer inn i terrenget. Så her er det bare å finne det som er så mosegrodd at man ikke kan fyre det på peisen!

I tillegg festet vi fast den største kubben med hotellromhull og festet fast en tverrligger for å dele av kassen litt.

Deretter fylte vi på litt systematisk med det vi hadde. De oppklippede strå/greinene - både med og uten hulrom - ble buntet sammen for å utgjøre en litt større enhet som holder sammen. Til denne buntingen brukte vi naturlig hyssing eller hampetråd. Vi tok også noen såpotter i pappmasche og fylte de med tynn hampetråd. Her bandt vi tråd foran som en julegave for at dette ikke senere skulle falle ut.

Det er viktig å pakke ting så tett som mulig inni kassen samt å sikre at alt vi plasserer ikke faller eller sklir ut.

Da vi var ferdige så hotellet slik ut:

Nå venter vi bare på de første hotellgjestene. Velkommen!

Vi er i gang!

Vår graver er i sving. Han var i sving i nøyaktig 15 minutter før han møtte på første hindring: FJELL! Det tok bare et par spatak med grabben før han fant uventet fjell der det absolutt ikke skulle være fjell. Æsj. Det var ingen som hadde forutsatt at det skulle være fjell akkurat der. Men så fikk vi i allefall svar på hvorfor gressplenen har sett ut som en ujevn sjøgang.... Nå i ettertid virker det veldig logisk og man kan lure på hvorfor vi ikke skjønte dette før...(?) 

Det som møtte oss var dette:

Og dette:

Nå var rådyra gode...

Men uansett: Drivhuset skal jo opp. Fjell eller ikke. Og vi hadde ikke lyst til å sprenge bort fjellet! Krisemøte med teamet måtte til og vi utformet Plan B. Ved nærmere inspeksjon etter at den første skuffelse hadde lagt seg, så vi at det kunne vært verre. Etter mye oppmåling, tanker, ideer og forslag, ble vi tilslutt enige. Det er fortsatt en del restriksjoner å ta hensyn til, men jeg tror vi har en god plan.

Vi gjorde følgende endringer i planene:

* Drivhuset blir liggende litt høyere i terrenget enn opprinnelig tenkt.

* Fordi vi nå har en flott fjellknaus mot vest, blir det også en kortere støttemur på den siden og denne vil henge sammen med støttemuren mot naboen i syd. Det positive er at siden muren er kortere og skal holde på mindre jordmasser, behøver den ikke støpes i betong, men vi kan bruke annet materiale i steden.

* Det blir ikke noe blomsterbed langs støttemuren mot vest fordi det nå er fjell der...

* Vi får en utjevningsutfordring i området foran drivhuset som nå i stedenfor å bli plan, må skråne litt nedover mot drivhuset.

* Drivhuset blir liggende i en skråning, hvilket gjør at vi får en høyere teglsteinsmur mot øst enn opprinnelig tenkt. Det er umulig å gjøre noe med dette, men siden vi likevel skal ha kaldbenk der, går det helt fint.

Alt i alt har vi fortsatt en god plan selv om det ikke ble helt sånn vi hadde sett det for oss i begynnelsen. Men det gjelder å sammenlikne seg med noe som er mye verre. Tenk bare på Laika....

 

Drivhusplaner

I løpet av vinteren har det vært mange drømmer, planer og ikke minst oppmålinger på tomta, både i forhold til hvordan drivhuset skal plasseres og forholdene rundt det. 

Det har hele tiden vært klart for oss hvilke kvadrant av hagen det måtte ligge i. Vi ønsket det som et lite miljø for seg, men likevel i umiddelbar nærhet til nyttehagen. Dermed måtte det bli nederst i hagen ved siden av grønnsaken der det er direkte adkomst via en roseportal. 

Når man setter opp et lite drivhus som i vårt tilfelle er langt under grensen på 15m2, er det ikke nødvendig å byggeanmelde. Hos oss er vi derimot ikke så veldig langt unna gjerdet mot nabo i syd, og vi har derfor vært og snakket med dem om det. Heldigvis for oss, har vi god fleksibilitet i den delen av hagen fordi dette er på deres hus sin "bakside", og det eneste de vil oppleve, er å ha et koselig drivhus å se ut på fra TV-rommet. At de dessuten også er verdens hyggeligste naboer, gjør jo også ting litt enklere for oss.

Tomta vår er stor og langstrakt med en vei på hele den ene langsiden. Det er for det meste gress og plen i dette området uten at man kan anse det for å være en fotballbane. Gressplenen i den kvadranten av tomta, ser ut som et område i et mildt opprørt hav med bølger i ulike retninger. Likevel så vi ganske raskt at vi måtte grave oss noe ned i terrenget for å få plassert drivhuset i et lunt og godt område. Men dette krevde også en støpt støttemur rundt for å holde tilbake store jordmasser. Og det var på dette tidspunktet vi begynte å se omfanget av jobben som måtte gjøres.... 

Tidlig på vinteren i 2014, hadde vi et planleggings-/oppstartsmøte med håndverkere for å snakke oss gjennom ønsker, behov og logistikk. Det er mange parter innvolvert, og vi må passe på at alle har tid og mulighet til å gjøre sin del i tide samtidig som det også skal gjøres noe egeninnsats fra oss innimellom. Vi har også noen usedvanlig greie familiemedlemmer som i lettsindighet donerte noe arbeidskraft til selve oppsettingen av drivhuset som en del av fødselsdagsgaven til meg, og dette må selvsagt også planlegges. Sterke karer i 20-årene er jo ikke akkurat tilgjengelige på timen.

I etterkant av møtet med håndverkere, tegnet vi opp følgende plan:

Vi har lagt opp til å ha belegningsstein inne i drivhuset fordi vi ikke ønsker åpen jord der inne, bl.a. for å unngå lett tilgjengelighet for snegler. Drivhuset blir satt opp med en grunnmur av teglsteing som igjen er fundamentert på støpt underlag. Det blir støttemur mot gjerde i syd og mot jordvoll mot vest. Det er tenkt å spaliere epletrær som et gjerde mot veien (vest) for å skjerme noe mot innsyn. (Tusen takk til Ellen for det gode tipset!) Det blir et område foran drivhuset med grus og mulighet for ekstra bed og plass til store krukker samt en benk eller liten sittegruppe. Og på sikt vil vi mure opp en kaldbenk på utsiden langs drivhuset mot øst.

Nå som vi er midt inne i vårsesongen kjenner jeg at jeg nesten ikke klarer å vente på at dette skal bli ferdig!

Sommerens prosjekt

Det hele begynte ganske uskyldig med et ørlite ønske om et bitte-bitte-bitte-bitte-bittelite drivhus for noen år siden..... Og for meg er det dyrking som er viktig og ikke bare drivhus som et smykke.

Da jeg rundet rundt årstall i fjor, fikk jeg et nesten likt drivhus som dette av familien min. 

(Jeg innrømmer at dette bildet er stjålet fra en annen blogg, men med unntak av at mitt har dør på kortsiden, er det ganske likt.) 

Det viktigste ved valg av drivhus for oss var å velge noe som står i stil med et gammelt hus. Det føltes ikke riktig å ha et enkelt ett i plast fra Plantasjen, samtidig som det definitivt ikke føltes riktig å svi av et sekssifret beløp på det. Og etterhvert som vi drev research fant vi ut at mulighetene var mange bare man ville bla opp nok gryn. Det var ikke aktuelt! Så vi fant noe midt på treet i stedet. Og størrelsesmessig er det relativt beskjedent. På størrelse med et lite, norskt barnerom.

Ganske raskt så vi at det måtte være hvitt. Det måtte ha noe teglstein. Og det bare MÅTTE ha pyntelist på toppen. En oldemorshage må jo bare ha litt stil! Vi har tenkt å bruke drivhuset som det det nettopp er og ikke kun et hyggelig innslag i hagen.

Drivhuset ble levert en regntung, kald høstdag, og var så tungt at det ble levert med kran.

Heldigvis hadde jeg en snill lokal inspisient som pakket det inn etter alle kunstens regler for at det skulle kunne tåle en overvintring i pakker ute.

I løpet av vinteren, er skisser tegnet og håndtverkere er kontaktet. Sommeren 2015 skulle definitivt bli året med nytt drivhus. Det er selvsagt mye som må tenkes på og mye som må på plass.

Til planleggingen har vi latt oss inspirere av ulike elementer fra drivhus i boken til Claus Dalby. Uvurderlig for mang en tankeflukt...

Mer om ferden fremover kan leses gjennom neste ukers bloggposter.

Roser - hagens juvel

I dag har vært rosenes dag på Godset. I løpet av påsken har vi sett at skuddene har skutt fart, og i solveggen er det til og med blitt "museører". Da er det erklært åpning av rosesesongen.

Jeg er stort sett autodidakt når det gjelder hagearbeid. Det meste har jeg lest i bøker, tidsskrifter eller på blogger, eller spurt meg til gjennom en stor nysgjerrighet.

Roser derimot har jeg lært å stelle av min mor som i sine yngre dager var en god hobbygartner. Av henne lærte jeg å se nøye på alle kvister og å kutte av alt som var brunt/ødelagt/vissent. Mine regler for stell er ganske enkle; jeg beskjærer alltid om våren og alle roser får omhyggelig stell rundt føttene og påfyll av god jord og gjødsel samtidig. Underveis i sesongen, klipper jeg visne blomster og småkvist som ser ødelagt ut. Det gjør at mine roser som stort sett alle er remonterende, ser friske og fine ut.

Da vi kjøpte Godset, var det ikke en eneste rose noe sted. Når man har et lite hvitt, skipperhus ved sjøen, bare MÅ man ha roser som klatrer høyt oppover veggene. Vi gikk dermed straks i gang med å anlegge rosebed rundt huset. De første bed som ble laget, fikk alle klatreroser. Sydveggen fikk rosa, vestveggen (mot veien) har gule, nordveggen har en hvit "Schneewittchen" og mot øst har vi røde klatrere. Alle remonterende, og alle har selskap av lavere rosesorter også. 

Vi snekret gamledagse espalier som ble malt i samme hvitfarge som huset. Om sommeren kan vi nå derfor nyte godt av blomstrende roser som klatrer oppover veggene.

Nye flott skudd allerede i april!

Etter at alt dødt var skåret av, fikk alle bedene et godt lag med kugjørselkompost. Dermed har de et godt utgangspunkt for en ny og god sesong.

Jeg gleder meg allerede!

God påske!

Nå er det litt påskepyntet ute. Vi pleier ikke plante så mye vårblomster, men noen få potter med Stemorsblomster på portstolpene bare må vi ha. Det er et sikkert vårtegn!

På den gamle utedoen er det også litt nye blomster.

Den gamle sinkbøtta på trappen får alltid sesongens bukett. Akkurat nå er det tusenfryd, perleblomster og minipåskeliljer i den. Nyklippet forsythia står i kannen og venter på å springe ut med flotte, påskegule blomster.

Og selvsagt vaier flagget flott på flaggstanga i svak vind.

God førstepåskedag!

Det spirer og gror

Det er fortsatt litt snø igjen i hagen.

Men det spirer og gror i urtepotter og blomsterbed! Vi kan se stor forskjell bare på de to siste dagene. Både gressløk og kinesisk gressløk er snart klare for første klipp.

Sitronmelissen stikker også opp over jorda.

La gå - det er litt igjen før det kan smakes på, men vi er jo fortsatt bare i begynnelsen av april!

Og i går ble den første humlen observert i hagen. Så dette lover bra. 

Våronn i hagen

I dag har det vært skikkelig våronn med ønske om å rake bort alt løv fra bed og busker. Det er ikke lett å holde fokus når man raker seg gjennom hagen fordi det er mange andre oppgaver som roper om oppmerksomhet også...

... haugene med løv blir store...

... og det blir mange slike...

... før dagen er omme. Men så blir det ganske fint etterpå. Og de små vårtegn kikker opp av moseputen.

En velfortjent kaffepause...

... må til....

... i herlig påskesol...

Hva slags hage?

Før jeg begynner å dele bilder og tekst om arbeidet i hagen er det greit å fortelle noe om utgangspunktet. Hagen er på ca 2 mål, er langstrakt og naturlig inndelt i flere soner. Den ble anlagt for ca 100 år siden og har vært en typisk nyttehage med grønnsakshage, frukttrær og bær for en kjerne- og storfamilie gjennom et langt liv inkludert to verdenskriger og ferden fremover mot bedre tider. Inn i det nye årtusenet har den vært mer som en velholdt, nedbygget hage der de fleste frukttrær og bærbusker er fjernet med et mer moderne tilsnitt med berberis, rhododrendron og en enorm gressplen. Det er synd at de gamle frukttrærne er borte, men det er supert at de gamle røttene fra frukttrærne er fjernet! Dette gir oss et fantastisk flott lerret å starte jobben på. 

Selv har vi hatt gleden av å eie denne hagen i 6 år, og i 2015 går vi i gang med vår 7 hagesesong på Godset. Vi har gjort mye godt grunnarbeid i hagen, og er nå klar for å ta noen større tak for å gjennomføre noen av de drømmene vi har. Gjennom de neste blogginnleggene skal jeg vise en kort oppsummering av livet her så langt. Vårt overordnede mål er ikke å lage en lekker prydhage der resultatet er målet. Det viktigste er veien vi går og de små babyskrittene vi kan ta hver gang vi er ute og leker oss i hagen.

Det er ikke så lett å finne gode før-bilder av tomta, men her er noen...

Hoveddelen av hagen (riktignok med snø). Dette har vært en stor frukthage, men er nå en stor gressplen.

Den øvre del av hagen sett fra veien. 

Da vi tok over hus og hage var alt dette "åpent" med kun en kjetting som gjerde rundt tomta. Allerede i 2011 bygget vi et nytt, flott og hvitt stakittgjerde rundt øvre del av eiendommen. De opprinnelige portene har stått der i over 100 år og bærer preg av et langt og godt liv med både saltflekker og småsprekker.

Rydde og klippedag i grønnsakshagen

Da er det endelig tid for å starte forberedelsene i grønnsakshagen. Litt snø igjen, men vi starter med å rydde bort kvist og kvast samt beskjæring av busker og frukttrær. Et godt utgangspunkt har vi jo med gode, selvlagede kasser som er benyttet i to sesonger allerede... Bildet er tatt fra nederste hjørne av tomta og oppover mot huset.