Magiske rhododrendron

Da jeg var yngre synes jeg at alt med Rhododrendron var skikkelig teit. For det første måtte de ha egen type jord (surhetsgrad), de blomstret veldig kort, det var mye styr rundt dem og fremfor alt; blomstene var sånne rare, store klaser med gammeldags utseende. Skikkelig oppskrytt. 

Nå derimot, gleder jeg meg til sesongen for Rhododrendron hvert eneste år! Det er sikkert bare det at jeg begynner å bli gammel (!), men den er jo virkelig bare helt majestetisk magisk når den blomstrer for fullt!

Vi var heldige å få med et flott eksemplar da vi overtok Godset. Det vil si at da vi overtok, var den fin. Nå - etter meget godt stell i 7 sesonger - er den blitt et skikkelig prakteksemplar. 

De første par årene bare "plukket" vi litt på den for å fjerne døde blader og kvist. Deretter lærte jeg at visne blomsterstander skulle knipes av etter blomstring på ettersommer. Bare det gav jo en god forbedring i seg selv. Men så gjorde vi en større rensejobb rundt "føttene" og befridde den for gress, ugress og andre småbusker samt gav ny god egnet gjødsel og dekket til med barkflis for å holde noe ugress tilbake. Vi beskar også selve busken og tok bort de nederste greinene for å løfte den litt. Da skjøt den virkelig fart og allerede året etter hadde den vokst med en meter på høyden! Nå er den sånn at naboer og turgåere stopper opp og kommenterer den....

Jeg er kjempeglad for at humlene trives så godt i den. Rhododrendron er gode steder for humler generelt sett, og vår er rene partystedet! På søndag var det minst 50 stykker som summet og koste seg.

De var skikkelig bedugget av alt pollenet!