Høstetid

Ryktene sier at det på et tidspunkt har vært mange bærbusker på Godset. Min oldemor var flink til å utnytte ressursene fra jorda, og brukte hvert eneste bær, frukt, grønnsak og blomst enten til mat eller konservering for senere byttevirksomhet eller som gaver. Det har nok ligget mye gele, syltetøy og saft i denne kjelleren her! 

Et ønske vi har hatt hele tiden, er å tilbakeføre noe av den gamle historien. Kanskje ikke på samme sted eller i fullt monn, men vi har et ønske om å plante tilbake et godt utvalg av nyttevekster. Vi vet at det har vært masse bær her, og dette var noe vi også ønsket å ha.

Noe av det første vi gjorde da vi anla kjøkkenhagen på Godset, var derfor å avgrense den mot resten av hagen ved å lage en bærhekk. I ettertid er denne hekken nå et skille mellom to rom i hagen; grønnsakshagen og drivhusområdet. Vi valgte et godt knippe av solbær, rips og stikkelsbær. Tilsammen 10 busker. Ikke for mange, men akkurat nok til å gi gode smaksprøver til en liten familie. 

I år har jeg vært bortreist i utlandet lenge og familien har vært på ferie annetsted i nesten 3 uker, så spenningen var stor da vi ankom for å inspisere. Og jammen var det ikke smekkfullt av bær gitt! Det er ikke sånn at vi oversvømmes, men likevel godt med bær på hver busk. Så det tyder på at Gartneren må ha gjort noe riktig. 

Så nå er det bærbonanza på Godset. Jeg tipper at det blir både gele, syltetøy og saft som vi kan kose oss med utover hele høsten og vinteren. 

Harald fikk to blåbærbusker i gave for et par år siden, og disse bærer nå en del bær. Dersom vi får ha dem i fred for fuglene, da... Det er ikke nok til safting og sylting. Men det er nok til å plukke inn til en salat eller som pynt på en kake. Også smaker de knallgodt!

I tillegg har vi også jordbær (hvor sesongen er helt over nå, men hvor jordbærplantene våre i år tok helt av og bar store mengder med bær til glede for resten av familien). 

Vi har også villbjørnebær som vi i år har måttet kutte ned for å gi plass til nytt gjerde mot veien, men hvor plantene er i full vigør og kommer opp igjen. Det er bare årets avling som går tapt. Når det gjelder bringebær derimot har vi tydeligvis enda mye å lære! Etter en fantastisk god sesong for to år siden og en nokså god sesong i fjor, har vi tydeligvis ikke klart å beskjære dem godt nok så i år er 4 av 8 planter døde, og de siste 4 bærer kun sporadisk bær. (Note to self: Må lese seg mer opp på emnet.) Men vi har knallgode villbringebær på en område i hagen som jeg tror er etterlevninger etter de min oldemor hadde.

Saftige og gode solbær:

Og røde, store rips:

Roseflor

I våres blogget jeg om hvordan våronnen artet seg for alle rosene våre. De har blomstret flittig i hele sommer, men har nå en liten mellomfase og venter på at jeg skal klippe og stelle dem litt før de setter inn nye støt.

Mens jeg har vært på en lang reise, har ulike familiemedlemmer knipset rosene som stod i fullt flor. Deler noen av disse bildene her. Tusen takk til fotografene Sidsel Tveitan, Elisabeth og Harald.

Favoritten er imidlertid det første bildet av rosebuen og drivhuset - er bilde som forøvrig også ble plukker ut og trykket av Tønsbergs Blad. Artig! 

Fortryllende peoner

Noe av det vakreste jeg vet i en gammel oldemorshage, er peoner. Nesten ingenting er så fascinerende å følge med på i hagen som den søvnige måten de vokser på, helt fra de første rødbrune piggene stikker beslutsomt opp av jorden og fortsetter å fylle bedet med nye skudd som etterhvert ruller seg ut og blir til greiner, blad og knopper. Når de endelig springer ut, blir jeg helt mo i knærne og tenker: "Fy søren!". De er som en magnet på øynene mine, og jeg bare må ut og se på dem, gang på gang.

På Godset er vi så heldige å ha flere typer. Alle sammen er gamle og arvede, så det finnes lite dokumentasjon på hva de heter, hvilken type de er eller hvor de kommer fra. Men de har alle sammen likevel en fin historie å fortelle for oss som eier hagen. På sikt vil det bli flere peoner (helt sikkert) fordi jeg bl.a. skal lage et laaaangt staudebed mot det nye gjerdet mot veien.

Rundt hagen vår, har vi et hvitt stakittgjerde som nå rammer inn mesteparten av tomten vår. Den ene staudevarianten er lyserosa og kler det hvite gjerdet helt perfekt. Min kjære svigermor hadde grønne fingre og en av hennes stoltheter var det store staudebedet med lekre, fylte rosa peoner.  Før mine svigerforeldre solgte huset sitt for noen år siden, snek vi med oss et par jordklumper med peonrøtter som vi satte ned i jorden to steder på Godset. Deretter ble de omhyggelig pleiet og stelt. I fjor hadde vi en blomst på hver, i år har de virkelig slått ut i blomst. 

Bildene viser den ene planten. Den andre er plantet mot veien og er enda litt større i omfang. De er begge to helt lekre, og minner oss på en flott måte om et kjært familiemedlem samtidig som det er hyggelig å samle vekster fra begge familier inn i det som er vårt sted.

Det andre peonbedet er større og består av to ulike typer; en hvit og en dyp rosa. Den hvite ser ut som en type silkepeon, den andre som en hybrid. Dette artige med dette bedet, er at det ble oppdaget da vi ryddet opp i berberisen (dvs. fjernet den), og den gamle steintrappa. Under den forvokste berberisen fant vi også et staudebed fylt av peoner. De har nok blitt holdt nede i lang tid for alt jeg så den sommeren var noen små peonblader. Langt bak i hukommelsen min demret det noe om flotte, velduftende peoner akkurat der, så jeg tenkte jeg ville la de få en sjanse. Heldigvis var de både sterke og voksevillige da de ble reddet og fikk luft. Hvert år er de nå virkelig en fryd for øyet. 

Prosessen er slik helt fra den gryende vår med frekke, skudd som stikker opp av bakken.

 Via mellomstadiet (her fra bedet mot veien før gjerdet ble helt ferdig).

Og med mange knopper.

Til frodig blomstring.

I år er det synd at jeg kun får tilsendt bilder på sms som jeg kan nyte, og jeg kommer hjem til avblomstringen. Det er definitivt en bedre opplevelse å kunne snuse inn de herlige dufter også. Men forhåpentligvis får vi glede av disse i mange år enda...så det er bare å glede seg til nye sesonger.

Markens grøde

Det er lenge siden oppdatering på bloggen og grunnen til det, er at jeg er på en lengre jobbreise utenlands. Men det betyr ikke at det ikke skjer noe ellers. For på

Godset, derimot, er det full fart. Jeg har fått tilsendt oppdaterte bilder derfra, og tenker det er hyggelig å dele litt.

Egentlig er dette en dum tid å være borte på. Det er den flotteste tiden i hagen med fin blomstring og full fart i bed og grønnsakseng.

En liten hagevandring viser:

Deilige modne jordbær (allerede spist).

Hyppede poteter i god fart.

Overveldene mengder av ruccola og salat samt sellerirot, kålrot og broccoli underveis.

Gulerot og løk i god samplanting ser ut til snart å kunne smakes på. 

Og bondebønner som snart har behov for noe å klatre i.

Er alltid imponert over det som kommer opp av jorden - både når det gjelder frodighet og smak. Gleder meg til å komme hjem for å prøvesmake!