Syltetid

Hagen bugner av bær. Det har blitt mange kilo og liter rips og solbær i år. Saftig og fine. Klare for sylting og safting. 

I feriens siste uke brukte vi derfor litt tid på å lage gele og syltetøy for å kunne nyte litt av markens grøde også når det ikke er grønt ute. 

Under dampingen av bærene duftet det herlig på kjøkkenet. Øverst rips. Nedenfor solbær. 

Og endelig kunne vi nyte synet av en god stabel med gele og syltetøy. Godsets egen. Den skal hjelpe oss gjennom en tøff og hard norsk vinter. 

Man vet aldri...

I grønnsakshagen gror det heftig! Etter å ha eksperimentert med gulerøtter noen år, begynner jeg å få litt erfaring. Mens jeg tidligere gjorde alt "etter boka", satser jeg nå på det som jeg vet funker. En av de tingene jeg har funnet ut, er at tynning av gulerøtter er sterkt oppskrytt. Jeg er nå derfor tilhenger av å ikke gjøre dette. Gulerøtter smaker nemlig godt i alle størrelser og varianter! Og det strutter av knasende røtter uansett.

Men av og til vet man ikke hva og hvem man finner når man trekker opp godsakene. Dette er det jeg fant i går. Flere artige fyrer... og godt smaker de garantert!

Badeliv i august!

Vi er så heldige å ha en flott badeplass i kort gang- og sykkelavstand fra Godset. Der er vi jevnt og trutt. Jeg er kanskje den mest badeglade i familien, men når det er ordentlig fint vær, klarer jeg å få lokket med de andre også!

Med en flott sommerhelg bak oss, har det også hørt med å dyppe seg litt i saltvann! En flott ungdomsgjeng på besøk i går hoppet og lekte leeeenge fra bade- og flytebrygge i går kveld. I dag var vannet nok en gang speilblankt og fristende for en dukkert før vi dro hjemover. Jammen er vi heldige!

og familiens kjennetegn: Dobbelt stjerneformasjon:

Plen, plen og atter plen

Etter mye graving på tomta, og uventede funn av fjell, var det tid for å revurdere ferdigstillelsen av hele hagen. Opprinnelig skulle vi jo så gress der vi hadde gravd, men ved nærmere ettersyn så vi at det ble altfor skrått for jord til å ligge pent på plass uten å bli skylt vekk ved regn. Dermed fant vi ut at det beste var å legge ferdigplen. Som sagt så gjort. 

Gress ble bestilt på mandag og levert med kranbil tirsdag morgen (omtrent før vi var kommet oss ut av dynene). Kranbilsjåføren løftet pent to store paller med tilsammen 110 m2 ferdigplen over det nymalte gjerdet.

En rask oppmåling og planlegging av bølgende blomsterbed gikk vi igang.

En sped start....

Etter mange timers arbeid, gjennomsvette T-skjorter, verkende armer og mye jord i skoene, ble vi ferdige.

Rakk akkurat å ferdigstille og prøveligge den myke gressmatten før regnværet satte inn.

Også er det bare å vanne, vanne og vanne...

Nytt gjerde og port!

Hva er vel et gammelt hvitt hus i sommeridyll uten et klassisk hvitt stakittgjerde? Da vi tok over Godset hadde vi "gjerde" rundt tomta. Dette gjerdet bestod av en umåtelig stor mengde av kjetting opphengt på stolper. Effektivt og greit, og gjorde jobben sin, men på ingen måte passende for en oldemorshage.

Ganske umiddelbart fikk vi satt opp gjerde rundt halve tomta, altså den øverste delen av hagen; rundt huset og mot den bratte skråningen ned mot huset på nedsiden av skrenten. I tillegg satte vi den gang opp gjerde mot garasjen med en fin rosebueportal. Og vi har kost oss med dette de siste 5 år.

Resten av gjerdet, bestemte vi oss for å vente med av flere årsaker. Dels visste vi at det var mer gravearbeid i vente (i flere omganger) og dels visste vi at vi måtte spare opp litt midler...

I år var imidlertid året for resten av gjerdet. Vi er nå ferdig med de store gravearbeidene. Både oppkobling til kommunalt vann og kloakksystem, og graving for å få på plass drivhus, er nå gjort. Dermed sendte vi bud på snekkeren...

De siste dager har vi hatt en flott arbeidsgjeng på plass på utsiden her. De har malt og malt.... Og 50 meter stakitt er maaaange sprosser.... Men så har de også fått mye skryt av forbipasserende (og oss).

Alle blir ønsket velkommen med denne søte porten.

Sånn ser det ut nå: