Vi har lenge fundert på hvordan vi skulle organisere kompostering av jord på Godset. Vi er tilhengere av å bruke kompost fra egen hage til jordforbedring og for dyrking av grønnsaker, men har erfart at en vanlig haug med hageavfall ikke raskt lar seg omdanne til jord heller. Det er ikke aktuelt med en varmkompost fordi vi nok ikke klare å mate den jevnlig og nok med organisk materiale siden Godset er et feriested.
(I tilfelle eventuelle tyver leser dette: NEI, det oppbevares verken kontanter eller verdigjenstander i huset, JA vi har alarm tilknyttet vaktselskap, JA vi bruker huset til ujevne tider, også i ukedager og ikke bare i helger, og sist men ikke minst: JA, vi har mange, årvåkne naboer som følger med og gir beskjed til oss ved ureglementert adferd på eiendommen.)
Etter litt research falt valget på en tredelt modell, der vi har laget tre kamre.
Hvert kammer er åpent i fronten og har en egen dør som består av to "lemmer" slik at man kan velge å åpne halvparten eller hele. På bildet er det kun høyre kammer som har lemmene på plass.
Den modellen funker på en sånn måte at man fyller kun på i et kammer (hos oss det høyre) det første året. År nummer to (altså neste år), flyttes alt fra det høyre kammer over til midten, og man fortsetter å fylle "årets" nye hageavfall i det høyre kammer. År nummer tre (altså om to år), flyttes det som er i begge kammer et hakk mot venstre, og fortsetter stadig med å fylle "årets" nye hageavfall i det høyre kammeret. I denne prosessen blir hageavfallet snudd og eltet på hvert år, noe som er viktig for selve komposteringsprosessen. Det er jo viktig også å sørge for at nedbrytingen/forråtnelsesprosessen (komposteringen) starter allerede med en gang, og man må derfor passe på å "mate" kammeret med egnet materiale med jevne mellomrom. Vi er ingen eksperter på området nå, men kommer til å lære mer om dette etterhvert....
Etter tre år skal man da i komposteringsteorien ha ferdig jord som man kan bruke i eget hagearbeid. Den største utfordringen er nok å ikke falle for fristelsen til å etterfylle de to andre kamre dersom årets kammer begynner å bli fullt. Her gjelder det å stole på (forråtnelses-) prosessen og å se til at ikke hele greia bare tørker ut (eks. legge på bare tørre kvister eller fjorårets knusktørre eikeløv!). Et tips er visst å vanne den med hageslange eller vannkanne dersom det blir for tørt.
Ved vår binge har vi plass til venstre for å hive ut ferdig jord etter tredje året slik at vi har ferdig jord liggende på vent utenfor bingen slik at tredjeårskompost kan ligge å godgjøre seg i venstre kammer et helt år.
Det eneste som bekymrer meg med komposthauger er at de kan bli utklekkingsanstalter for brunsnegler. I år har jeg tenkt å forsøke å forebygge mot dette ved bl.a. også å hive kaffegrut og eggeskall på komposthaugen. Da slår vi to fluer i et smekk; ikke bare får vi fart på nedbrytingsprosessn, men kan også holde brunsneglene unna. For de liker visst verken eggeskall eller kaffegrut!
Vi er mest spente på om kammerme er store nok i forhold til vår produksjon av hageavfall. Vi har jo en stor kjøkkenhage og det blir litt luking både der og i resten av hagen i løpet av sommeren. Det er en grense for hvor stor kompostbinge man kan ha der vi har vår, men den rommer ca 1m3 hageavfall i hverr kammer, og vi satser på at det er nok. Etterhvert som det råtnes og komposteres, vil det jo synke sammen også, så vi kan etterfylle og etterfylle i løpet av hele sommeren...
Ønsk oss lykke til!
Ps. Tusen takk til Gerd hos "PÅ LÅVEN i Bestemorshage" på Hvasser for god ide og gode tips før snekringen.