Klar - ferdig - gå!

Vi har en kjempestor rhododrendron. Den er nok ganske gammel, men ved vårt stell har den blitt dobbelt så stor bare på de siste 4 år. 

Nå er det rett før den spruter ut i forsommerens fyrverkeri av dyp rosa. Kombinasjonen av mye vann og varmt vært de siste ukene har vært helt optimale.

Det sies at hele nabolaget vårt gleder seg! Og det gjør vi også.... ny rapport følger etter helgen. 🌸

Full fart i drivhuset

Ja, nå er det full fart i drivhuset på Godset. Vi har sådd i spirekasser og pottet om og plantet ulike Chilliplanter. Og til helgen regner vi med å flytte inn både tomater og slangeagurk. Store selvvannende potter er allerede innkjøpt.

Her er noen stemningsbilder....

To typer chilli: I år tester vi Jalapeno (styrke 5) og Sitronchilli (styrke 6). Vi er ikke tøffere enn det. 😏

Andre beboere på Godset

Det er bekymringsfullt at insekter som bier og humler sliter med å overleve. På sikt vil det få store, alvorlige konsekvenser for livet på jorda. Jeg er verken fanatisk eller misjonerende som person, men tenker samtidig at alle må gjøre vårt.

I fødselsdagsgave for et par bursdager siden fikk jeg to flotte små boliger i gave av min venninne, Ellen.

Nå har vi omsider fått hengt dem opp i sine rette element.

Innsekthotellet har en sidevegg av pleksiglass som gjør at vi kan følge med og se inn i selve hotellet. Den har også rør man kan trekke ut for å inspisere.

Vi har plassert dette på den hemmeligetsfulle stien.

Det andre huset, er en liten bolig for single (solitær) bier. Det har vi plassert i det gamle epletreet.

Ikke bare pynter disse opp som små smykker i hagen, men de er også ganske nyttige. Vi håper at de blir funnet av innsekter som flyr forbi på jakt etter et krypinn. Og gleder oss til å inspisere videre.

Bare elsker å luke

En del av hagearbeidet er å holde orden i hagen. Det vokser og gror, ofte også med vekster som jeg slett ikke har plantet! Selv blant velstelte stauder og nysådde grønnsaker dukker det opp ugress av ulik art. 

Som ivrig hageeier og -entusiast følger jeg med i ulike hagefora der det er ulike dialoger om dette og hint i hageverden. Ofte er det hageeiere der som spør om gode råd til å bli kvitt ugress, og veldig ofte er svarene "få det bort" eller "sprøyt på ditten eller datten".... 

For meg er definisjonen av ugress "feil plante på feil sted", og ikke nødvendigvis noe som står på en forhåndsdefinert liste. Det vil si at jeg både kan flytte vekster som står på feil sted, ta vare på vekster som andre ikke liker og la det stå. Å bruke gift til å bekjempe uønsket adferd i hagen, er for oss veldig uaktuelt. Jeg vil heller slå et slag for god gammeldags luking. Sannheten er nemlig den at jeg faktisk elsker å luke! 🌱 Det er nesten ingen meditativ aktivitet som slår det å rusle ned i hagen, stikke fingrene ned i jorda og luke ut ugress etter ugress. Tankene får surre rundt, planer formes, beslutninger tas, verdensproblemer løses og intetsigende blogginnlegg som disse blir pønsket ut.

Jeg er ikke hysterisk når det gjelder ugress, men i grønnsakbedet er det greit å holde det litt ryddig sånn at ikke ugresset tar mest næring. 

Hos oss gjelder noen hovedprinsipper: 

* I grønnsakhagen luker vi to store runder i året. Den første er på våren. I hovedsak er dette for å fjerne de første ugress og rotdannennelser før det får festet seg. I de første ukene etter utplaning og såing luker jeg også flittig for å fjerne det som danner grunnlaget. Erfaring viser seg at får man tatt dette da, blir livet mye enklere utover i sesongen. Småplanter er også mye enklere å fjerne.

*  Den andre store runden er på høsten før vinteren kommer. Jo mer man får fjernet av gammel moro før vinteren, jo enklere er det å starte opp om våren. Enkelt og greit.

* Et annet prinsipp som gjelder i staude- og sommerblomstbedd er å plante/så tett. Når plantene dine står tett verken synes eller trives ugresset. Det er ingen som ser hva som er under de store, flotte staudene.

Så da er det bare å begi seg ut på moroa! 

Drivhuset - Velkommen inn!

Forrige helg var det endelig tid for litt forsiktig innflytting i drivhuset. Døren er oppe og vi er klare til å flytte inn litt etter litt....

Gammelt bord "Buddal" fra mine besteforeldre får plass i den innerste delen som jeg kaller "Orangeriet". 

Den første anskaffelsen var et lite fikentre som vi håper vi skal klare å holde liv i. Den står foreløpig i en eldgammel zinkbøtte, men skal få en ny, større krukke litt senere.

Vi sikret oss også et par oliventrær som også skal få nye krukker. Og inntil videre har vi satt inn det gamle plantebordet jeg har hatt oppe i den andre delen av hagen tidligere. Nå er dette plantebordet på korttidsopphold i drivhuset mens vi er på leting etter en mer permanent løsning. Det har ikke noe hast for jeg vil heller finne noe som er fint og funksjonelt enn noe som er bare "sånn passe".

På bordet her har vi satt en rosmarin som kan stå og spre godlukt mens den venter på litt varmere vær ute. De andre blomstene på bordet skal ut i et påbegynt steinbedd (mer om det senere).

Alle besøkene ønskes velkommen av oliventrærne som står på utsiden. 

Og vi flottet oss med en liten innflyttingsgave til drivhuset også:

Slik at disse søte små lyktene kan lyse opp hvis man skulle befinne seg der inne og bare sitte og nyte stemningen... 🌸

Aspargestid!

"Den venter ikke for lenge, den som venter på noe godt!" 

Et gammelt og slitt ordsagn, kanskje? Men ikke denne gangen, nei! 

For 3 år siden satte vi håpefullt ned et lite knippe med aspargesplanter. De var andreårsplanter den gang. Hvert år etter det har vi stelt med dem etter alle kunstens regler, og siklet rundt munnen hver vår som det har spirt i kassen. Vi plantet dem nok litt optimistisk tett, for noen har dødd underveis og i ettertid ser jeg at det hadde vært bedre å sette litt færre med litt større avstand. Jeg har villet fylle på med flere planter, men det har ikke vært så lett å få tak i på de hagesentre der vi har lett. Dessuten ville jeg sjekke om jeg fikk det til før jeg investerte i flere planter.

MEN: I år var endelig året, og i går var Dagen: Vi skulle smake hjemmedyrket asparges for første gang. 

Før avkuttingen så det sånn ut:

Og etter snipp-snipp-snipp, så de sånn ut:

Og ikke lenge etterpå så det enda lekrere ut:

Snakk om kjappreist (ikke-reist) mat!

De var ikke mange, men du verden så gode! Det frister absolutt til fortsatt dyrking. Nå gjelder det bare å fylle på med litt flere planter i kassen. Vi har ikke behov for store mengder, men noen planter til hadde vært akkurat passe!

Og i mellomtiden har jeg luket og gjort det klart i kassen. Nå gjelder det bare å finne et hagesenter i nærheten med noen planter....

Syrintid

Det er virkelig mye å glede seg til i hagen gjennom hele året, og særlig på våren hvor alt er nytt, grønt og friskt. 

Jeg elsker syrintiden og er vel egentlig begeistret for alt ved den.... 🌸 Alt fra fargeprakt og duft til form og tekstur. Mine syriner på Godset har jeg skrevet om her i bloggen før. De er veldig gamle og har stått her siden tidlig morgen. Jeg tipper at de sikkert er like gamle som huset; altså over 100 år. Det finnes to farger hos meg: En lys fiolett og en litt dypere rødfiolett. Begge to er veldig fine. Nesten ikke noe er som å gå ute i hagen om kvelden og snuse inn de gode duftene av syrin.

Så vidt jeg vet og har selv erfart, er alle syriner veldig villige og setter rotskudd i alle retninger. Det kan være en pest og en plage, men for meg gir det anledning til å lage nye planter, og i år blir det jo det siden jeg skal jobbe med en laaaaang hekk/bed langs det nye gjerdet vårt. Fristende å sette inn et par syrinelementer der da... (Mer om det bedet senere i sesongen.)

I går benyttet jeg anledningen til å plukke inn en kvast for å nyte inne også.

God syrinblomstring!

Kveldsvandring

Det første vi gjør når vi ankommer Godset er alltid å ta en inspeksjonsrunde. Hva har skjedd siden sist? Er det nye blomster? Spirer grønnsakene? Er det noe som har tørket og trenger akutt hjelp? 

Da vi forlot Godset på søndag stod både epletrær, plommetrær og kirsebærtrær i full blomst.

Og det er alltid spennende å se hvor lang tid det tar med blomstringen. Eplene er fortsatt i sving, noe som er veldig bra fordi det gjør at alle epletrærne våre kommer i blomst samtidig noe som igjen er viktig for krysspolineringen. Dersom de hadde blomstret i serie ville vi vært i trøbbel.

Både plommetrær og kirsebærtrær er i ferd med å blomstre av. Og dette har gitt oss et fint snødryss på grusen på den hemmelighetsfulle stien.

Vår flotte Rhododrendron står helt klar for blomstring. Det er en stor jobb å plukke av fjorårets blomsterstander, men du verden så verdt det er, når vi ser at den stortrives og gir "avkastning" tilbake. Vi bare gleder oss til den bryter ut i full blomst.

I kjøkkenhagen spirer det godt. Ruccolaen er allerede klar til å plukkes og nytes. Så den fikk vi nyte til fredagspizzaen.

Løk som ble satt for et par uker siden, spirer allerede...

...potetene likeså...

... pipeløken også...

... og i jordbærkassen ser det også lovende ut.

Nytt kompostanlegg

Vi har lenge fundert på hvordan vi skulle organisere kompostering av jord på Godset. Vi er tilhengere av å bruke kompost fra egen hage til jordforbedring og for dyrking av grønnsaker, men har erfart at en vanlig haug med hageavfall ikke raskt lar seg omdanne til jord heller. Det er ikke aktuelt med en varmkompost fordi vi nok ikke klare å mate den jevnlig og nok med organisk materiale siden Godset er et feriested.

(I tilfelle eventuelle tyver leser dette: NEI, det oppbevares verken kontanter eller verdigjenstander i huset, JA vi har alarm tilknyttet vaktselskap, JA vi bruker huset til ujevne tider, også i ukedager og ikke bare i helger, og sist men ikke minst: JA, vi har mange, årvåkne naboer som følger med og gir beskjed til oss ved ureglementert adferd på eiendommen.)

Etter litt research falt valget på en tredelt modell, der vi har laget tre kamre. 

Hvert kammer er åpent i fronten og har en egen dør som består av to "lemmer" slik at man kan velge å åpne halvparten eller hele. På bildet er det kun høyre kammer som har lemmene på plass. 

Den modellen funker på en sånn måte at man fyller kun på i et kammer (hos oss det høyre) det første året. År nummer to (altså neste år), flyttes alt fra det høyre kammer over til midten, og man fortsetter å fylle "årets" nye hageavfall i det høyre kammer. År nummer tre (altså om to år), flyttes det som er i begge kammer et hakk mot venstre, og fortsetter stadig med å fylle "årets" nye hageavfall i det høyre kammeret. I denne prosessen blir hageavfallet snudd og eltet på hvert år, noe som er viktig for selve komposteringsprosessen. Det er jo viktig også å sørge for at nedbrytingen/forråtnelsesprosessen  (komposteringen) starter allerede med en gang, og man må derfor passe på å "mate" kammeret med egnet materiale med jevne mellomrom. Vi er ingen eksperter på området nå, men kommer til å lære mer om dette etterhvert....

Etter tre år skal man da i komposteringsteorien ha ferdig jord som man kan bruke i eget hagearbeid. Den største utfordringen er nok å ikke falle for fristelsen til å etterfylle de to andre kamre dersom årets kammer begynner å bli fullt. Her gjelder det å stole på (forråtnelses-) prosessen og å se til at ikke hele greia bare tørker ut (eks. legge på bare tørre kvister eller fjorårets knusktørre eikeløv!). Et tips er visst å vanne den med hageslange eller vannkanne dersom det blir for tørt.

Ved vår binge har vi plass til venstre for å hive ut ferdig jord etter tredje året slik at vi har ferdig jord liggende på vent utenfor bingen slik at tredjeårskompost kan ligge å godgjøre seg i venstre kammer et helt år.

Det eneste som bekymrer meg med komposthauger er at de kan bli utklekkingsanstalter for brunsnegler. I år har jeg tenkt å forsøke å forebygge mot dette ved bl.a. også å hive kaffegrut og eggeskall på komposthaugen. Da slår vi to fluer i et smekk; ikke bare får vi fart på nedbrytingsprosessn, men kan også holde brunsneglene unna. For de liker visst verken eggeskall eller kaffegrut!

Vi er mest spente på om kammerme er store nok i forhold til vår produksjon av hageavfall. Vi har jo en stor kjøkkenhage og det blir litt luking både der og i resten av hagen i løpet av sommeren. Det er en grense for hvor stor kompostbinge man kan ha der vi har vår, men den rommer ca 1m3 hageavfall i hverr kammer, og vi satser på at det er nok. Etterhvert som det råtnes og komposteres, vil det jo synke sammen også, så vi kan etterfylle og etterfylle i løpet av hele sommeren...

Ønsk oss lykke til!

Ps. Tusen takk til Gerd hos "PÅ LÅVEN i Bestemorshage" på Hvasser for god ide og gode tips før snekringen.

Hagevandring midt i mai

Endelig ser det ut til at sesongen er i gang! Yes!!! 😊

Det var nok ulike markblomster i blomst til at det ble en variert bukett vi kan nyte inne.

En rask hagevandring i dag viser at det er full fart over hele linja. 

De elskede peoner er i full gang. Og jeg klarer nesten ikke vente til de står i fullt flor. Her er hovedpeonbedet med peoner fra min oldemor, dvs. de som har stått på Godset i alle år.

Og her er avleggere fra min svigermors hage. Det er flere år siden de ble satt der, og peoner bruker maaaange år på å "rote seg" og godta ny plass og nye vekstforhold. Men godt og trofast stell uten for mye styr, funker bra. I år ser de ut til å bli flotte!

Frukttrærne er også i gang. De har bare eksplodert i blomsterflor og herlig duft. 

Her er den hemmelighetsfulle stien vår med plommetrær hvor Baron Bjarne elsker å patruljere.

Epletreespaljeen er også i full gang. Disse små trærne skal vi espaljere opp til en slags epletrehekk (mer om det senere). Vi har valgt epletresortene utfra en samlet vurdering slik at de skal kunne krysspolineres med hverandre. Derfor må i allefall et av dem rappe seg litt for å henge med på løpet med de andre. 😁

Nå er det bare å vente på at humler og bier gjør jobben sin. De er observert under jobb på Godset, og vi får håpe at de er mange nok.

Syrinene er fortsatt i knopp, men det er like før. Kanskje skjer det i løpet av Pinsen...?

"Du får skli på kjellerlemmen..." Tidligblomstrende brudespirea står på hver side av kjellerlemmen vår. Den er på sitt aller vakreste nå.

Løyntnantshjertene blomstrer allerede...

... og det samme gjør en ensom, selvsådd Pinselilje. Og det passer jo bra ettersom det er Pinse nå! 

Men det tøffeste av alt, er nok disse karene her som vi har ventet på i flere år:

Avlingene er nok ikke stor nok enda til at vi kan spise oss mette av selvdyrket asparges, men i år kan vi i allefall få en smak!