Ompotting

Så lenge jeg har hatt hage, har jeg hatt Pelargoniaer i potter. Mange og store Pelargoniaer. Det innebærer overvintring og diverse ritualer for å få dem til å overleve. I en husvarm bod er dette krevende å få til fordi den boden aldri er så kjølig som vi har behov for.

På Godset er jeg så heldig å ha en gammel vaskekjeller som passer ypperlig til formålet. 

Når sesongen er over, plukker jeg av alle bladene og klipper ned stenglene til sånn ca. 10-15 cm. Dersom man ønsker å ta stiklinger til nye planter, kan dette være et godt tidspunkt også. Deretter settes de ned i vaskekjelleren. I løpet av vinteren får de en skvett vann eller tre slik at de får noe næring. I perioder kan det bli litt lenge mellom vanningene, men det ser ut til å gå greit likevel.

Når våren kommer, tar jeg pottene først ut i garasjen der de står i et par ukers tid til avklimatisering. Det er viktig at overgang mellom inne og ute ikke blir for brå. Etter et par uker, når plantene er klare for ny vekstsesong, klipper jeg av alt som er dødt i løpet av vinteren samt de nye pistrete, lysegrønne skuddene som kommer til seint på våren. Jeg skifter også jord og tilsetter næring/kompostjord, vasker krukkene/pottene og setter plantene tilbake i riktig krukke/potte. Jeg har ofte flere Pellargonier i samme krukke for å få fargespill i krukken. Først når jeg er sikker på at det er forsvarlig temperatur ute, får de komme ut i hagen og starte vekstsesongen der. 

Jeg har gjort samme prosedyre med oppbevaring i kjeller samt avklimatisering av mine blå liljer og det har også funket veldig bra. I tillegg passer jeg på å tynne litt røtter (Og ja! Det er faktisk nødvendig for det blir en ganske heftig rotutvikling.) samt å dele plantene når nye passende stiklinger kommer opp. Her klipper jeg jo ikke ned bladene, selvsagt.

Når hele jobben er over, tror jeg alle - både mine planter og jeg - er skikkelig fornøyde. Da er det bare å glede seg til blomstring!