Potetferie

Det er på tide å ta opp poteter! Egentlig kunne vi kanskje ventet litt til, men riset er så godt som visnet ned. Og i år vi visstnok en tidligere type. Selvsagt har vi brukt sertifiserte settepoteter i år også. 

Vi har smakt littegrann på dem fra før, og de er veldig gode, så nå er vi klare til å få dem i hus.

Det er alltid spennende å snu rundt på jorda og speide etter jordas gull. Jammen er det ikke blitt noen i år også? Enkelte veldig små, andre fin størrelse.

Selv om det har vært mye større avling tidligere år, er det ikke så verst med to små kasser av 24 små settepoteter. 

Vi tror at det er sommeren som har hatt en litt laber vekstsesong generelt sett og har hørt det sv andre "potetbønder" også.. I år forsøkte vi typen Asterix som er gode på smak og er klare tidligere. Likevel tror vi nok at vi forsøker å gå tilbake til enten Kerspink eller Pimpernell til neste år. For en ting er sikkert, det blir poteter til neste år også!

Herlig løk

Hvert år har jeg satt løk på Godset. Både gul og rød. De vokser alltid godt, og smaken er knallgod. Vanligvis begynner vi å ta opp løk og tjuvsmake allerede i løpet av sensommeren. Da er den mild, sprø og god. Også har vi gjerne nok løk på Godset gjennom hele vinteren, 

Så snart det begynner å bli et høstlig drag i luften, begynner jeg å evaluere riktig tidspunkt for innhøsting. Det er alltid et spørsmål om når man bør ta dem opp. På den ene siden vil jeg gjerne at de skal vokse seg så store og fine som mulig, og på den andre siden vil jeg ta dem opp før det blir for vått. I år er voksesesongen over, så selv om de er mindre i år enn tidligere, er det ikke noe vits i å vente på at de skal bli større.

Med de våte ukene vi har hatt i det siste, er det nesten umulig å la dem tørke oppå jorda slik man egentlig skal. Derfor tørker jeg dem inni garasjen før jeg tar dem ned i matboden.

For å henge løken opp, flettet vi tre og tre løk sammen til en liten flette. Vi bandt hyssing for å forankre flettingen.

Det ble mange fletter.

Også ble de alle hengt opp på et koseskaft i garasjen.

Nå får de henge der litt til tørk, også tar vi dem inn når temperaturen synker vesentlig.

Saftlaging

En del av moroa med å ha Godset, er å fylle lagrene våre med egne godsaker. I år har vi ikke bare laget geleer og syltetøy, men det er også blitt saft! Ikke store mengder riktignok, men likevel nok til å få noen minutters sommerfølelse i løpet av høsten og vinteren. Å kunne lage egen saft er også fint fordi da kan man også kontrollere hvor mye sukker (og andre stoffer) som faktisk går inn i saften.

Store mengder med rips og solbær hos oss i år samt det faktum at vi klarte å høste kirsebærene FØR fuglene, gjorde at vi hadde rikelig med råvarer.

Jeg bruker en gammeldags saft-/dampkoker til å lage saft. Den er helt suveren. Høyden på denne installasjonen gjør at det ikke er plass på komfyren (fordi vi har gammeldags kjøkkenvifte som er montert lavt). 

Til og med bruksanvisningen fra fordums tider er inntakt:

Prinsippet er enkelt: Fyll en stor kjele med vann og sett den i kok. Sett damsafteren oppå kjelen, mål opp bær og tilhørende mengde sukker. Legg bær og sukker i kurven inni dampsafteren. Husk på å stenge tappeslangen ordentlig sånn at saftdråper ikke renner ut! Smør deg med litt tålmodighet...

La vannet fosskoke slik at dampen stiger oppover og inn i safteren. Etterhvert vil det dannes saft i beholderen som kan tappes av. Selve dampingen/saftingen tar mellom 35 og 55 minutter avhengig av hvilke bær man har. Vi laget en ren kirsebærsaft og en ren solbærsaft, men du kan blande bær etter egen smak. 

Fyll på rene flasker. Vi er heldige å ha et lite parti med gamle, antikke flasker fra Tønsberg bryggeri opprinnelig laget for eplemost som vi bruker til saft. Det gjør det hele enda mer stemningsfullt. Og smaken er helt himmelsk!