Ikke alt blir like vellykket...

Med fare for å gi et image om at alt blir like vellykket her nede på Godset, tenkte jeg å vise frem noen gode eksempler på det motsatte. Det er nemlig sånn at noen ganger virker alt veldig enkelt i teorien. Og når det gjelder snekker- og hagearbeid er vi ganske selvlærte. Erfaringsbasert faktisk. Det vi erfarer er at vi lykkes med det meste, men noen ganger må det flere sesonger til før det blir bra. Mitt motto er at jeg må forsøke minst 3 ganger før jeg tillater meg selv å gi opp.

Men så tilbake til eksemplene...

Årets kålrotsesong for eksempel, ble ikke noe særlig stor suksess.

Dette er den største kålroten i årets avling. Den er ca 10 cm i diameter. Lurer på om den i det hele tatt smaker noe....?

Av en hel pakke brokollifrø, fikk vi dette....

Hææææ? Det er jo ikke nok til en barneporsjon engang?

Men størst av alt var skuffelsen over årets jordskokker. Ved høstetid så risene slik ut. Ganske lovende, spør du meg.

Men da jeg gravde opp røttene så de slik ut:

Snakk om puslerier!!!

Jeg gravde jordskokken raskt ned i jorden igjen, og håper på bedre tider til neste år. Men brokolli og kålrot...? Tror jeg må tenke på det over vinteren. Eller i allefall forkultivere litt i drivhuset.... Nå DET var en tanke! 

Høstens siste innhøsting

Kong Frost er rett rundt hjørnet, og det er på tide å høste inn siste rest av gulerøtter, kålrot, broccolli, gresskar, epler, urter og blomster. Samlet sett er det en fryd for l

øyet!

En del av gulerøttene har stått i jorden til nå, og det var mye bra igjen å ta opp.

For gulerøtter er det virkelig IKKE størrelsen det kommer an på, og de små smaker også knallgodt. Jeg tok opp resten i går. Heldigvis har vi en matkjeller på Godset med et gammeldags "spisskammersskap" med netting som beskytter for mus. Der er det flotte lagringsforhold for grønnsaker. 

I år har vi hatt to typer gresskar; en type som skal gi oss hjemmelagede Halloweenlykter og en type som gir oss mat. Sistnevnte er "spaghettigresskar". Da koker man hele gresskaret i 15 minutter, deles det i to og skraper ut massen som visstnok skal se ut som spaghetti laget av gresskar og smake kjempegodt. Tøft! Gleder oss til å prøve. Men først et aldri så lite "familiefoto" på benken.

De andre to får foreløpig være. Skjønt jeg har mine tvil og tror at frosten tar dem før de blir oransje...(?)

Jeg passer også på å klippe inn resten av sommerens blomster. Det er fortsatt mange nydelige solsikker...

...uendelige mengder blomkarse....

... samt noen få epler på det nyeste epletreet i hagen.

God innhøsting!

Pyntet til høst

Det er ingen tvil høsten er her! Alle hagesentre har lyng av mange typer og farger. Jeg pleier alltid å kjøpe et brett og pynte litt på Godset. Det gjør seg alltid godt når vegetasjonen forøvrig begynner å se slapt ut. Selv om det er tydelig at lyngen ikke vokser naturlig i vår hage, synes jeg det gir flott farger i hagen og rundt huset.

Portstolpene får hver sine planter.

Sammen med noen saftige kongler som jeg har plukket med meg hjemmefra, og naturlig mose på portstolpene blir det bra.

På trappen har vi gamle sinkbøtter med sesongens vekster.

Velkommen til høsten!

Baron Bjarne Leonardo af Godset

Enhver fornem husstand med respekt for seg selv, må jo ha en stamhusbesitter. På Godset råder Baron Bjarne. Skjønt vi kaller ham oftest "Leo". 

Baron Bjarne er så heldig at han har to hus. Hjemme er han nok bare en av mange katter som kjemper om sitt lokale domene. Her på Godset har han to fulle mål å boltre seg på. En og annen katt har jo sitt tråkk gjennom tomta her, og da da passer han på. Eller blir jaget inn....(!) Men passe tøff ser han jo ut når han sitter og skuer utover hagen.

På Godset er det nok å finne på for en katt som ham. Det er massevis av fugler, fluer, bier, sommerfugler og mus å jakte på. Skjønt vi håper jo at han ikke klarer å fange annet enn de mus vi har i kjelleren om vinteren. Han hopper og spretter rundt som en ungfole på vårbeite. Og i dag tok han den første musen her. UTE! (Det var jo ikke helt planen vår...) Her ligger han stolt og betrakter sitt offer.

Innimellom blir han jaget av de tøffe skjærene vi har her. Men dem er det vanskelig å få dreisen på! 

Det nye gjerdet er flott å bruke til å få oversikt fra...

... og ellers ta seg en tur opp i skogen for å sjekke forholdene... glad og lykkelig med halen til værs!

Også etter en lang dag ute på tokt, er det supert å komme inn og få mat og masse kos!

Ruccolapesto

Det som dyrkes i hagen bør spises, mener jeg. Derfor er jeg opptatt av at det vi ønsker å spise, blir dyrket, og det som blir dyrket, blir spist.

Og mens vi om sommeren dovent kan rusle ut i hagen og høste/klippe inn grønnsaker og urter til dagens måltider, blir det litt annet om vinteren. Her blir det jo vinter og snø! Om høsten blir det derfor et lite race for å høste og konservere for vinteren. 

I hagen min har jeg noen ruccola stauder. De gir rikelig med ruccola til å spise gjennom hele sesongen, og fyller på med nye blader kontinuerlig. I tillegg blomstrer de jevnt også, og blomstene er kjempegode (smaker ruccola) og dekorative i salater. 

På høsten, rett før nattefrosten setter inn, er det tid for å fylle fryseboksen med ruccolapesto. Da kutter jeg resten ned og lager en god posjon som jeg putter i fryseren. 

Man lager denne helt på samme måte som vanlig basilikumpesto. Det man trenger er:

* Ruccola i rikelige mengder

* Pinjekjerner

* Et par fedd hvitløk

* Parmesan (reven eller i småbiter)

* Litt god olivenolje

* Salt/pepper etter smak

Rens ruccolaen slik at grove stilker fjernes. 

Hiv alt oppi en bolle. Mix med enten stavmixer eller blender/hurtigmixer. Jeg synes at stavmixer fungerer best. Juster mengde olivenolje etter hvor flytende du vil ha den. Man må ikke bruke den dyreste oljen til dette, men jo bedre olje - jo bedre smak selvsagt.

Jeg pleier å fryse det ned i porsjoner ved å bruke enten små syltetøyglass, små plastbokser eller små fryseplastposer. 

Da tar vi opp en liten porsjon som holder seg i kjøkeskapet inntil den er spist opp... og vi synes faktisk at dette smaker enda bedre enn pesto av basilikum.