Innbrudd i insektshotellet

Dagens lille historie handler om insektshotellet vi bygget for noen uker siden. 

Det har summet og kravlet rundt det siden vi satte det ut i hagen. Men størst oppmerksomhet har det nok fått fra en gruppe Blåmeis som holdt på å bygge rede. Da det først stod til oppbevaring under et bord ute, oppdaget vi at det stadig var "uorden" i et par områder der vi har dyttet inn en ullaktig isolasjonsvatt som vi fant i kjelleren. Da vi kom ut så vi at noen hadde trukket ut litt av det og rota litt rundt. Min første tanke var mus. Hmmm..... Det var vel ikke et musehotell vi hadde bygget?

Noen dager senere da jeg satt i hamocken som er plassert langt nok unna insektshotellet, men likevel innenfor synsvinkel, så jeg en liten flokk blåmeis sirkle seg sakte inn mot målet. Deretter satte de seg på plass og rev og slet i ulla for å få med seg noe videre til sitt rede. Det hele var en interessant forestilling å se på. Og fugler må jo også bygge rede, ikke sant?

Vi bestemte oss for å flytte hotellet litt lenger ut i naturen, og satte den under en gammel syrin hvor den også skulle friste INSEKTENE. Men neida, fuglene fant raskt ut hvor vi hadde flyttet herligheten, så neste dag var det på'n igjen!

Så det var da vi bestemte at fugler er jo også dyr vi ønsker å ha i hagen vår, så kan de bruke denne ulla, så får de bare holde på. Så får vi heller fikse det opp når redebyggesesongen er over!

Den første smaken av sommer

En favorittsyssel på Godset, er å gå langsomt opp og ned langs grønnsakskassene mens jeg plukker litt på det som gror, luker ugrass, drømmer og legger videre planer. Det gir en sånn innmari barnslig glede å se ting som vi har enten sådd eller satt, dukke opp av jorden. Det er helt ubeskrivelig! 

Vi starter sesongen så tidlig vi kan, og til nå har vi kjørt hva jeg kaller kick-start-dyrking, dvs. såing rett i bed og uten noe form for forkultivering. Det gir selvsagt noen begrensninger for hva som kan sås fordi en del grønnsaker og blomster må forkultiveres her i Norge for å gi noe særlig avkastning.

Med nytt drivhus snart ferdig og attpåtil en fin kaldbenk knyttet til dette, kan det jo bli en endring på det fra og med neste år. Den som venter får se!

Da jeg var ute i går, oppdager jeg til min store forfjamselse at det var rødfarge i redikkbedet. Det betyr jo at det er blitt mer enn bare grønt på toppen. Ved litt forsiktig skraping, oppdaget jeg at JO: Det er redikker til høsting allerede!

De er riktignok ikke så store enda, men babygrønnsaker er faktisk enda bedre enn de store! Og med redik er det faktisk et poeng å ikke la dem bli for store fordi da blir de som oftest bitre og skarpe i smaken samt kjøttet får gjerne en grov treen konsistens.

Jeg har lært av Espen Ramsvik på restaurant Yljali at det er bare å så tett og høste babygrønnsakene tidlig, - noe som ofte gir både en økt kortreist følelse og en smak av friskhet og sprøhet. Nam, nam. Let the show begin!

Eplevandring

Tenkte å lage en liten stemningsrapport fra Godset i Pinsen. Bildene er tatt på en flott dag med sol og sommerfølelse, og med vakker epletreblomstring i tillegg. 

Dette er et epletre som er over 80 år gammelt. Og historien bak, er at treet ble satt da den forrige eier var ung mann og jobbet på Tønsberg Bryggeri. Det stammer fra et eple som noen hadde med fra Amerika og som han fikk en eplestein fra. Eplesteinen ble satt i jorden, og ble etterhvert et skikkelig tuntre.

Da vi tok over, stod det dårlig til med dette treet. Den første sommeren vi hadde Godset, tok vi over i månedsskiftet mai/juni, så vi kom ikke i inngrep med treet før det var for seint for den sesongen. Treet bar lite frukt, og det som kom, var små, knallharde epler. Etter en god beskjæring det året, ble det mer frukt neste år, men eplene var fortsatt små, knallharde, julerøde og bitre. Ypperlige til juledekorasjoner og godt som reservemat utover vinteren for fugler, som vi så satt i toppen og koste seg med frossenfrukt om vinteren. Hvert år har særlig husets herre vært flink med beskjæringen av dette treet, og hvert år har vi kunnet konstatere at eplene har blitt større og større, og saftigere og saftigere. Nå etter 6 år kan vi si at de endelige har fått en kvalitet som holder mål, og vi håper at humler og bier gjør jobben sin i år slik at vi kan høste frukt og kanskje til og med presse eplesaft. 

Moralen er at det nytter! Og enda bedre: Det er faktisk ikke over for gamle frukttrær dersom de blir stelt med over tid. Men husk at en god porsjon med tålmodighet er en fordel...

La dere begeistre!

Svimlende syriner

Beste tiden på året er i den heftigste blomstringen. Det er feiende flott med fruktblomstring, men syrinene tar kaka.

Heldigvis har vi noen skikkelig flotte, gamle syriner her på Godset. Våre er i to ulike sjatteringer av fiolett; lys og mørk. 

Vi har to store eksemplarer mot veien som kler det hvite stakittgjerdet veldig godt. Disse har vi beskåret en del - både for å holde høyden litt og for å fremheve litt blomstring. Det har tatt noen år og få fart på dem, men nå er de kraftige og fine. Dette er den mørke typen.

Den lysere typen står i et bed mot fjellskrenten som går ned mot nabo på nedsiden. 

Forleden kveld da jeg slappet av i hammocken, fikk jeg nyte godt av selve bonusen ved våren: Nemlig duft av syrin! Med jevne mellomrom kom den små bølger av syrinduft flytende forbi nesen min. Akkurat som små duftbobler. Herlig. Man kan jo bli beruset av mindre!

Hagevandring i mai

Det er på tide med en liten hagevandring synes jeg. Viktig å stoppe opp og inspisere trivselen til frø, løk og vekster.

Etter en litt kald og våt oppstart på sesongen, skal det faktisk ikke mange varmegrader økt temperatur før ting spretter i været. 

Det er massevis av liv i kassene.

Løk - både gul og rød- er skikkelig i farta:

Rediker likeså:

Potetene er i farta også:

Nytt av året er jordskokk som jeg har fått av gode bidragsytere. De ble satt litt lovlig seint i fjor høst, og det så lenge litt mørkt ut her på Godset. Men denne uka har de også kommet opp av jorden. Det er riktignok røttene som er viktige, men når det ikke vises noe liv, er det jo ikke noe håp. Dette viser jo at det er liv i skokkene.

Erter er det også god fart på:

Jordbærplantene ser endelig ut til å være store og kraftige i år. Håper på litt avling også...

Men så lurer vi alle på hva Christina egentlig har sådd i sin kasse...? Her er det full spredning i allefall! 

(Jada, vi vet at det er noe ugress, men det er alt det andre...)

Gleder meg til vi kan høste!

Standhaftige epletrær

En langsiktig plan er å lage en hekk med epletrær. For et par år siden satte vi to trær. I all gravingen rundt drivhuset, ble disse gravet opp og tatt til side. Planen er jo at vi skal plante de tilbake når vi er ferdig med anleggsarbeidene. De har en stor jordklump rundt røttene, men jeg har likevel vært bekymret for at de ikke skulle klare seg der de står kult tilbakelent mot det store epletreet.

Ved nærmere ettersyn ser jeg jo at blomstringen er i full gang:

Så nå håper jeg bare at alle Godsets humler og bier skal finne veien for at god pollinering skal skje også har vi en fin liten avling!

Dag 2 av drivhusoppsettingen

Så er det konstatert: Det tar mer enn to dager å sette opp et drivhus! Men vi er kommet ganske langt likevel. Hjelperne har jobbet innmari hardt og godt over to dager, men vi kom ikke helt i mål. 

På dag 2 kom tidspunktet for å pakke opp alt glasset.

Vi var veldig spente fordi denne esken har stått ute under epletreet i hele vinter. Heldigvis var alt i god stand der, selv om vi likevel klarte å knuse et av de store glassene under forflytning og oppstabling...

Det har vært litt høydeutfordringer underveis, men en modig montør trosset all høydeskrekk og gelefølelse i beina.

Alle glass i veggene er på plass. Det gjenstår nå bare å sette inn glass på taket - noe som forøvrig er en liten nøtt å knekke pga. høydeutfordringer. Vi har valgt å avvente dette arbeidet til murer, graver og snekker er ferdig med å legge belegningsstein inni drivhuset samt grusing på utsiden.

Jeg på min side, har stort sett løpt i veien... og servert løperdrikke, servert mat og vasket opp. Men det trengs jo det også. For uten mat og drikke, duger heltene ikke! En ting er i allefall sikkert: Dersom man ønsker å komme i kontakt med naboer og andre forbipasserende, er det bare å sette i gang med et slikt ekstemprosjekt!

Og nå begynner det virkelig å likne noe.

Dag 1 er over

Første dagsrapport fra Godset. De superdyktige hjelpere har gjort en kjempegod jobb i dag. Mesteparten av rammen er satt opp, og i morgen er det klart for det som er mest skummelt; glassinnsetting.

Dagens økt i korte trekk:

Åpning av pakken med der rare i avslørte både metallprofiler, skruer, lim/silikon og lister...

...vi hadde vareopptelling og avsjekk om alt var kommet med i pakken vår...

... og oppskriften var litt mer komplissert enn et gjennomsnitts IKEA-møbel...

... med mange flotte profiler...

...det ble målt, boret og justert...

... og tilslutt en utsikt jeg kjenner jeg vil trives godt med.

På slutten av dagens økt, kom det også litt pynt på toppen.

Startsskuddet går!

Om kun få minutter er arbeidslaget på plass. Dette er dagen jeg har ventet på i lang tid! I dag begynner vi nemlig å sette opp drivhuset. Arbeidslaget består av en supersnill bror og to nevøer som har ofret denne fridagen på å hjelpe til. I tillegg til de vanlige beboere på Godset, da.

Murer ble ferdig med grunnmur i går. Og en rask inspeksjonsrunde viser fortsatt en del gjenstående arbeid. Men det viktigste nå, nemlig fundament og mur, er ferdig.

Vi endte opp med en litt mer rød teglstein enn opprinnelig tenkt. Men ved nærmere ettertanke, tror jeg denne faktisk blir finere.

Foreløpig er dette status: 

 

Og jeg er i allefall klar:

Mer oppdatering følger mot slutten av dagen i dag. Følg med!

Det spirer og gror

Jeg bare elsker våren i hagen! Ikke noe er det mer gledelig å se enn spiring av frø og grønt som stikker opp av jorda. 

En raskt liten hagevandring for et par dager siden viser god spiring så langt.

Både gul og rød løk er i fin driv:

Redikker er også godt i gang:

Jordbærplantene er også kraftige:

Og tilslutt ruccolaen som faktisk er klar for å nytes allerede:

Dette lover godt!

Redskapsbod

Vi har lenge ønsket oss en redskapsbod i hagen. Ikke det at vi egentlig har behov for mer lagringsplass, neida, tvertimot. Men med en så langstrakt tomt som vi har, blir det mange skritt frem og tilbake når verktøy og redskap skal fraktes fra garasjen i den ene enden av tomta og helt ned til grønnsakshagen i den andre enden. Det at tomta og er relativt kupert, gjør at det også blir litt tungt å skyve en fullastet trillebår i oppoverbakke etter en lenger arbeidsøkt. 

I år derimot, er året. Vi har bestemt å bygge redskapsbod etter en lengre tids research. Det er jo ikke det at vi behøver noe som er stort. Et par kvadratmeter er nok. Samtidig ønsker vi å ta litt hensyn til naboen vår og ikke bygge noe veldig høyt og ruvende, så den blir ikke høyere enn vi må for at det skal være praktisk å kunne gå inn i. Vi landet på en høyde på 180 cm (lett skrånende nedover i bakkant), og en grunnflate på 100x200 cm.

Ny trelast er innkjøpt for fundament og kledning.

Taksteinen fant vi under opprydning i den gamle doboden, og etter en runde med børsting, er de klare for bruk, og ikke nok med det: Vi har akkurat nok!

Først fundament av solid plank.

Deretter vegger og dør.

Og til slutt, en fint og praktisk liten redskapsbod. Knallfin, synes vi!

Ompotting

Så lenge jeg har hatt hage, har jeg hatt Pelargoniaer i potter. Mange og store Pelargoniaer. Det innebærer overvintring og diverse ritualer for å få dem til å overleve. I en husvarm bod er dette krevende å få til fordi den boden aldri er så kjølig som vi har behov for.

På Godset er jeg så heldig å ha en gammel vaskekjeller som passer ypperlig til formålet. 

Når sesongen er over, plukker jeg av alle bladene og klipper ned stenglene til sånn ca. 10-15 cm. Dersom man ønsker å ta stiklinger til nye planter, kan dette være et godt tidspunkt også. Deretter settes de ned i vaskekjelleren. I løpet av vinteren får de en skvett vann eller tre slik at de får noe næring. I perioder kan det bli litt lenge mellom vanningene, men det ser ut til å gå greit likevel.

Når våren kommer, tar jeg pottene først ut i garasjen der de står i et par ukers tid til avklimatisering. Det er viktig at overgang mellom inne og ute ikke blir for brå. Etter et par uker, når plantene er klare for ny vekstsesong, klipper jeg av alt som er dødt i løpet av vinteren samt de nye pistrete, lysegrønne skuddene som kommer til seint på våren. Jeg skifter også jord og tilsetter næring/kompostjord, vasker krukkene/pottene og setter plantene tilbake i riktig krukke/potte. Jeg har ofte flere Pellargonier i samme krukke for å få fargespill i krukken. Først når jeg er sikker på at det er forsvarlig temperatur ute, får de komme ut i hagen og starte vekstsesongen der. 

Jeg har gjort samme prosedyre med oppbevaring i kjeller samt avklimatisering av mine blå liljer og det har også funket veldig bra. I tillegg passer jeg på å tynne litt røtter (Og ja! Det er faktisk nødvendig for det blir en ganske heftig rotutvikling.) samt å dele plantene når nye passende stiklinger kommer opp. Her klipper jeg jo ikke ned bladene, selvsagt.

Når hele jobben er over, tror jeg alle - både mine planter og jeg - er skikkelig fornøyde. Da er det bare å glede seg til blomstring!