Oldemors kirsebærtrær

I gamle dager var det vanlig å spe på husholdningsbudsjettet med hva man hadde for hånden. De fleste landlige hager var overfylte av busker og frukttrær med eneste grunn å bidra til matauk. I motsetning til nå, hvor vi går inn i høst og vinter med frukttrær bugnende og hager fulle av nedfallsfrukt, ble alt høstet og benyttet etter alle kunstens regler.

Oldemor var kjent for sine kirsebær. Hun hadde hele den ene delen av hagen full av lekre, kjøttfulle kirsebær. De var visst veldig søte og gode også.... På den tiden talte hver "daler", så i sesongen stod hun tidlig opp om morgenen, gikk ut i hagen og plukket kirsebær, pakket dem møysommelig inn, før hun satte seg på sykkelen og syklet de 2 milene inn til nærmeste by der hun stod på torget og solgte sine kirsebær. På den måten fikk hun litt penger slik at hun kunne kjøpe noe annet som de hadde behov for, med seg hjem. Hun var visstnok en kjent skikkelse på Torget i de dagene der hun stod i sin tidsriktige, fotside, sorte kjole med flott bredbremmet hatt og solgte deilige frukt og bær fra egen hage.

I disse dager, er det ikke mye igjen av denne kirsebærlunden på Godset. Men vi har noen trær, og til gjengjeld tar vi veldig godt vare på dem. Vi har to kirsebærtrær som riktignok ikke er så gamle som min oldemor, men de er ganske gamle og garantert avleggere etter de gamle sliterne. Og de smaker godt. Kanskje ikke så søte som det min far husker dem som, men de er ganske gode.

Første sommeren som vi eide Godset, var vi så urutinerte at vi var på utenlandsferie mitt i herligheten. Da kom vi hjem til renspiste trær. Fikk ikke smakt et eneste.

Neste år var vi heldige og fikk plukket kirsebærene akkurat i tide. Da laget vi glass med syltetøy, gele og mange flasker med deilig kirsebærsaft. O herlighet.

Vi tok det for gitt at vi skulle kunne høste dette hvert år, men nei. Det neste året skulle vi bare på en rask overnattingstur til Oslo. Da vi kom tilbake morgenen etterpå, var det kun en eneste kirsebærstein igjen på treet. Vi mistenkte at noen hadde vært på slang. Men etter litt nærmere undersøkelse viste det seg at en hel flokk med fugl hadde hadde skamspist treet over natta!

Dermed begynte jakten på kirsebærne! Nå har vi store nett klare til bruk for å beskytte mot fugler, men har derimot slitt med andre utfordringer: Manglende pollinering. Ikke bare er det færre bier og humler som surrer rundt, men de er heller ikke i takt med resten av botanikken. De siste par årene har det vært massevis av blomster, men knapt noe bær å se. Vanligvis har vi mye innsekter som svirrer rundt og vi har vært heldige som har hatt mye bier og humler også. Men særlig i fjor var det påfallende at en varm og tidlig vår satte fart på blomstringen, mens innsektene lå enda inne i sin dvale. Og hos oss kom bier og humler rett og slett ikke ut i hagen før trærne nesten var avblomstret. Kjipt!

Så i år blir det spennende å se. Vi har foreløpig stor blomstring på kirsebærtrærne og humlene summer øre rundt trærne i en eneste pollenrus. Kanskje blir det syltetøy og saft i år? Det er jo alltid lov å håpe.