Heldigvis har vi noen skikkelig flotte, gamle syriner her på Godset. Våre er i to ulike sjatteringer av fiolett; lys og mørk.
Vi har to store eksemplarer mot veien som kler det hvite stakittgjerdet veldig godt. Disse har vi beskåret en del - både for å holde høyden litt og for å fremheve litt blomstring. Det har tatt noen år og få fart på dem, men nå er de kraftige og fine. Dette er den mørke typen.
Den lysere typen står i et bed mot fjellskrenten som går ned mot nabo på nedsiden.
Forleden kveld da jeg slappet av i hammocken, fikk jeg nyte godt av selve bonusen ved våren: Nemlig duft av syrin! Med jevne mellomrom kom den små bølger av syrinduft flytende forbi nesen min. Akkurat som små duftbobler. Herlig. Man kan jo bli beruset av mindre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar