tirsdag 5. mai 2015

Asparges

Jeg har alltid hatt lyst til å dyrke asparges i hagen. Bare tanken på å gå ned i hagen og skjære et par lekkerbiskener og servere med litt Hollandaise.... Får vann i munnen bare ved tanken!

Etter en del research på området, har jeg skjønt at dette ikke er noe raskt prosjekt man fikser i løpet av en sesong. Aspasges krever en spesielt sandholdig jord. Og det krever tålmodighet. Masse tålmodighet. Fra det øyeblikket man starter dyrkingen, tar det 4 sesonger før man kan begynne å høste dem for spising. Jeeeez. Må det være så komplissert da?

Vi begynte med å skille ut en del av den ene dyrkingskassen vår til bruk for asparges. Vi måtte ha mye sand, så vi dro til nærmeste byggevarehus og fikk fylle en stor sekk for en tjuekroning. Dette ble så hakket inn i jorden slik at det ble en passe porøs sandholdig blanding, god til å plante i.

For selve plantene, fant jeg straks ut at vi måtte "jukse" litt og starte med stiklinger fremfor frø. Aspargesplanter er ikke med i standardsortementer i noe norskt kjedehagesenter, men etter litt leting, fant vi det selvsagt på et høykvalitetshagesenter - Gjennestad Hagesenter som ligger i tilknytning til Gjennestad Gartnerskole. 


Vi ble kanskje litt overivrige og kjøpte litt mange.... med den fare at de kanskje blir stående litt tett, men vi får heller justere litt etterhvert. Gjennestad er ikke akkurat rett rundt svingen i forhold til hvor vi holder til.


Trikset med å kjøpe ferdige planter som dette, er at disse allerede har en sesong bak seg. Dermed "sparer" man en vekstsesong hos seg selv. Og det er jo godt for utålmodige sjeler som meg!

I fjor sommer lot vi aspargesen vokse vilt og uhemmet. De utviklet seg til å bli store bregneliknende vekster. Veldig flott å se på, men enda litt underlig for oss som lurte på om dette virkelig kunne bli til noe spiselig. Utover høsten lot vi bregnene visne ned slik vi gjør med stauder om høsten. Det skulle vel strengt tatt vært kuttet ned også før vinteren kom, men det fikk jeg rett og slett ikke gjort. Så det gjorde vi faktisk ikke før nå i våres.


Også har jeg gått og kikket på denne sandjorden siden snøen forsvant, da. Men ikke noe har tilsynelatene skjedd. Stor var derfor både spenningen og overraskelsen da vi for et par dager siden oppdaget liv i kassene.



Nam, nam.... Er vi heldige blir det kanskje en liten smak til hver.... Men først om et par år da! Vi må enda smøre oss med en god dose tålmodighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar